Jeg hadde egentlig ikke tenkt å besøke barnebokmessa i Bologna. Det skjer allerede mye på jobb denne våren (kjedelig nok er mye av det fortsatt hemmelig), det er styrete å reise til et annet land, og jeg prøver å ha litt høy terskel for flyreiser.

Men så ble jeg overtalt av agenten min til å ta turen (ja, det er innmari storflott og gøy å kunne snakke om “agenten min”). Bøkene mine har begynt å få en del oversettelser, og på bokmessa ville flere av redaktørene fra mine utenlandske forlag være samlet i samme by. Og det er alltid hyggelig, faktisk lurer jeg på om agenten min har en hemmelig regel om at alle som skal oversette bøkene mine må være hyggelige folk, for det begynner å bli påfallende. Så jeg satte av tre dager til en svipptur innom.

Begge flyturene ble kansellert på grunn av streik, og de nye flyene var stappfulle, men de gikk på tiden, og da kan man på en måte ikke klage.

Jeg rakk fram til middag med forlaget, og den første av mange porsjoner mortadella, skinke og ost. Bologna ligger i midt i regionen Emilia-Romagna, hvor mange av Italias mest kjente matvarer produseres. Parmigiano Reggiano, Prociutto di Parma, Balsamico-eddik, for å nevne noen. Utvalget er noe annet enn på Lillehammer, for å si det sånn.

Bokmessa, tirsdag 14. april

Selve messa foregår i en samling svære haller i brutalistisk stil en busstur utenfor sentrum. Norge var hovedgjesteland i år, og jeg hadde allerede sittet i juryen for utvelgelse av illustratører til en stor utstilling. Derfor ramlet det inn tre oppdrag til da jeg sa fra at jeg skulle reise likevel.

Bokmessa er først og fremst en salgsmesse. Agenter og forleggere møtes for å selge rettigheter til oversettelse. I tillegg kommer mange illustratørerer til Bologna for å prøve å selge seg inn til forlagene. Unge folk med porteføljer, klistremerkepakker og visittkort står i kø for å få noen få minutter med en redaktør.

De besøkende er voksne bransjefolk, og sceneprogrammet er deretter. Jeg startet dagen med to panelsamtaler om tegneserier, som er en strålende måte å starte hvilken som helst dag på. Jeg prøvde å trekke fram de norske tilskuddsordningene i begge panelene. Kunstnere er avhengige av ressurser (=penger) for å lage ting, og hva slags prosjekter som får penger påvirker hva slags kunst som lages.

Deretter ga jeg en omvisning i illustrasjonsutstillingen hvor jeg hadde vært med å gjøre utvalget.

Og da var jeg egentlig ferdig. Jeg gjorde et forsøk på å se på de utstilte bøkene, men måtte kaste inn håndkleet og komme meg tilbake til byen

*** Gelatopause ***

Om kvelden fikk jeg møte en stor gjeng med oversettere og forleggere (og journalister og noen norske politikere fra kulturkomitéen!) på en av Bolognas eldste barer (vi snakker 1400-tallet). Det var utrolig fint å få hilst på noen av dem jeg bare har sett så vidt på e-post når jeg skal godkjenne filer før trykk. I tillegg til gjensyn med noen av dem jeg har fått møte før.

Det er så stas å være oversatt at jeg bare klarer å ta det inn glimtvis, ellers blir det for mye.

Timingen var dessuten veldig god, for jeg er helt i startfasen på neste bok, og det var utrolig motiverende å se at disse folka rundt om i verden også gleder seg.

Dagen etter var nok en reisedag på fulle fly og med lang mellomlanding, men jeg fikk i alle fall strikket ganske langt.

Det var en intens reise og en intens messedag, men agenten min hadde rett, og jeg er glad for at jeg dro.

For å oppsummere: